Derfor kredittsjekkes du når du søker om forbrukslån

Du får ikke forbrukslån eller andre typer kreditt i Norge uten at det foretas en kredittsjekk. Lånte penger skal tilbakebetales, og det er i bankens interesse at de sikrer seg mot mislighold. Samtidig har de også et ansvar overfor deg som låntaker. Bankene vil gjerne låne ut penger, men ikke dersom det betyr at den som låner får betalingsproblemer.

Bankene må vurdere kredittevnen din

Inntil nylig var bankenes plikter når de skal låne ut penger uten sikkerhet regulert av Finansavtaleloven. Dette kapittelet er nå ikke i kraft, og erstattes av et såkalt forbrukerkredittdirektiv. Dette som et ledd i tilpasningen til tilsvarende regler innenfor EU og EØS.

Detaljene i jussen er ikke så viktige fordi påleggene fra myndighetene blir omtrent de samme. Bankene skal forsikre seg om at du har betalingsevne nok til å betjene lånet, de skal gi deg grundig informasjon om ansvaret du får som låntaker, og de har plikt til å avslå søknaden dersom du ikke anses som kredittverdig.

Kredittsjekk for å unngå gjeldsproblemer

Vi kan være helt sikre på at dersom bankene ikke kredittsjekket oss når vi ber om å få låne penger, så ville mange flere fått gjeldsproblemer. Sjekken bør således ses på som noe som er i din egen interesse. Det er ikke sikkert at du selv er i stand til å vurdere godt nok om du tåler å ta på deg gjeld. Derimot er en bank godt skodd for å gjøre nettopp denne vurderingen.

Banken har tilgang til alle relevante opplysninger om min og din økonomiske aktivitet. De har tillatelse til å innhente opplysningene når vi søker om lån, og de har erfaringen og kunnskapen som skal til for å foreta et valg som er i både deres og vår interesse.

Omtrent halvparten får avslag

Når det gjelder forbrukslån er det flere banker som opplyser at de avslår omtrent 50% av alle søknader. Dette kommer an på hvor store lån banken yter, og tallet er nok lavere hvis vi avgrenser det til små forbrukslån.

Resultatet av at bankene er nøye med kredittsjekken er at en lav prosentandel av låntakerne havner i en inkassosak med banken de lånte fra. Hos noen banker er det så lite som 1% eller 2% av låntakerne som havner i en inkassosak. Majoriteten klarer fint utgiftene, og betaler tilbake i henhold til avtalen uten at det må purres.

Slik sjekkes du når du søker om forbrukslån

Selve kredittsjekken er omfattende når det gjelder opplysningene som hentes inn, men prosessen går likevel veldig raskt. De fleste banker bruker datamaskiner til å hente inn informasjon om inntekter, gjeld, alder, bosted, betalingshistorikk, og så videre. Dette skjer helt digitalt, og kan derfor utføres når som helst på døgnet, og 365 dager i året.

Datamaskinene har modeller de bruker til å vurdere om du skal få låne eller ikke. En sentral faktor i dette er din såkalte kredittscore. Den regnes ut av kredittopplysningsbyråer som Evry og Experian, og sier noe om risikoen for at du kommer til å misligholde lånet. Hvis scoren er tilstrekkelig høy vil anbefalingen være at du får låne. Dette er også avhengig av lånesummen du søker om. Søker du om et stort forbrukslån på flere hundre tusen vil naturligvis kravene være noe strengere enn om du søker om kun noen få tusen kroner.

Kredittsjekken bestemmer også rentene på forbrukslån

Et annet forhold du bør være oppmerksom på er at de fleste banker tilbyr renter i forhold til kredittscoren din. Hvis banken mener det er lav risiko for at du misligholder lånet, noe som betyr at du har høy nok kredittscore, vil du tilbys bedre rentebetingelser. Er scoren lav kan lånet bli dyrere.

Rentebetingelsene du tilbys påvirkes også av lånestørrelsen, samt konkurransen mellom bankene. Noen banker vil alltid være billigere enn andre, så du bør huske å sjekke flere muligheter før du slår til på et lånetilbud.

Dette gjør at søknaden avslås

Når du kredittsjekkes ser bankene først om du oppfyller minstekravene til alder, inntekt, bosted/nasjonalitet og betalingshistorikk. Deretter vurderer de om du er i stand til å betjene lånet du søker om, og hvor høy gjeldsgrad du har. Om alt er i orden legger de ved et lånetilbud i svaret på søknaden.

Her er de vanligste årsakene til at søknader om lån avslås:

  • Søkeren har betalingsanmerkning.
  • Søkeren har flere eller alvorlige inkassosaker.
  • Lånesummen det søkes om er for høy i forhold til betjeningsevnen til søkeren.
  • Lånesummen er for høy i forhold til maksimal gjeldsgrad.
  • Søkeren oppfyller ikke bankens minstekrav til alder, inntekt eller bosted/nasjonalitet.

Søkere med betalingsanmerkninger vil omtrent alltid få avslag. Har du inkassosaker så vil det kunne komme an på alvorsgraden av sakene, samt hva formålet med det nye lånet er. Det er for eksempel ikke uvanlig å få låne til refinansiering selv om du har inkassosaker.

Ellers er det som regel det at du søker om et for stort lån som fører til avslag. I slike tilfeller er det mange banker som tilbyr lån på en lavere sum. Hvis du fikk avslag og ikke noe nytt tilbud kan du kontakte banken og forhøre deg om mulighetene.

Du kan bli mer kredittverdig på sikt

Det er selvsagt irriterende å få avslag på en lånesøknad når du har behov for finansiering. Det er også lite kurant å gå glipp av bedre rentebetingelser fordi kredittscoren er lav. Heldigvis er ikke disse forholdene statiske, og kredittverdigheten kan påvirkes i positiv retning.

På sikt vil dette hjelpe deg til å få bedre kredittscore:

  • Betal konsekvent regninger innen forfall, og spesielt terminbetalinger på lån og kreditter.
  • Unngå inkassosaker og betalingsanmerkninger.
  • Prøv å ha en så stabil inntekt som mulig.
  • Unngå hyppige adresseendringer i Folkeregisteret.
  • Unngå å ha styreverv eller eierskap til selskap/organisasjoner som har lav kredittrating.
  • Unngå å ha kredittgjeld fra flere banker/kredittselskap (bedre å samle slik gjeld, samt unngå å ha flere kredittkort).

Kredittsjekk deg selv

Når du søker om lån eller kreditt har banken eller kredittselskapet en gyldig grunn til å innhente opplysninger om din økonomi. Så snart de har kredittsjekket deg får du et gjenpartsbrev i posten. Der fremgår det hvem som foretok sjekken, og alle opplysninger som er gitt.

Du kan også ta en sjekk selv om du vil, for eksempel i forkant av at du søker om et nytt lån. Det gjør du gratis hos enten Evry, Creditsafe, Bisnode eller Experian. Der logger deg inn med BankID og får da se alle opplysninger som er lagret i ditt navn. Du kan også få oppgitt hvilken kredittscore byrået har beregnet, men denne tjenesten koster normalt rundt 50 kroner.

Reservasjon mot kredittsjekk

Du kan også reservere deg mot å bli kredittsjekket, det vil si en frivillig kredittsperre. Dette gjør du selv ved å logge deg inn hos hver av de fire byråene som er nevnt ovenfor, og deretter hake av for kredittsperre på «min side».

En kredittsperre betyr at banker og andre som yter kreditter ikke vil kunne foreta en kredittsjekk. Dermed vil det heller ikke kunne lånes penger i ditt navn. Dette bør gjøres hvis du er utsatt for ID-tyveri, eller mistenker du er i ferd med å bli det.

Det er også de som setter en frivillig kredittsperre på seg selv for å ha et slags ekstra hinder mot å ta opp nye lån eller kreditter.